Print This Page

2006

      Klikk på bildene for forstørrelse / click the pictures to enlarge

Litt om slektens busstur i forbindelse med slektsstevnet 2006:

   

Årets busstur foregikk i Värmland i Sverige.

    

Vårt første stopp var i Bortan, der vår forfader Anders Jansson ble født.

Anders Janssons mor, Maria Andersdotter var fra Finnkärnshögden (ved Fredros), men hun var tjenestepike på Bortan da Anders ble født.

Før Maria kom til Bortan, var hun tjenestepike på en gård i Allstakan, et lite tettsted som vi passerer på veg til Bortan.

 

Neste stopp var ved Gunnarskogs kyrka, hvor Anders ble døpt.

 

Deretter gikk turen innom Gunnarskogs hembygdsgård, et lite museum, med bl.a. en runestein og flere gamle bygninger fra Gunnarskog kommune.

 

Så gjorde vi stopp i det lille tettstedet Fredros, en gang et betydningsfullt jernverk, skysstasjon og skogbruk. Her arbeidet vår Anders noen år. Like oppi åsen overfor Fredros lå plassen Finnkärnshögda, hvor hans mor var født og oppvokst, og hvor hans besteforeldre bodde mesteparten av sitt liv.

 

Neste stopp var Bogens kyrka, hvor mange av Anders barn ble døpt, og noen av dem også ble gravlagt.

 

Siste stopp var Mitandersfors. Her arbeidet og bodde Anders og hans familie i mange år, før de utvandret til Norge.

  

Bilder fra turen, lagt ut av Ingebjørg Brandbu

   

Litt mer om hvert stoppested: 

   

BORTAN, Gunnarskog, Värmland, Sverige

   

Den store byn* Bortans bebyggelse er for det meste en-etasjes-hus ("lågstugor") fra 1800-tallet og et par i to etasjer ("överbyggningar"). Den ene av dem, Tomta, kan nok betraktes som socknens nåværende mest interessante bondebygning. Et femti-talls to-etasjers hus av allmue-typen finnes fortsatt i Gunnarskog. Treskog var en tid ansett som den fornemste byn i socknen, men er dårlig ivaretatt bygningsmessig, bl.a. p.g.a. rivingen av Mo-gårdene og Västra Tomta, som var bruksherregård en tid. Den ble flyttet ved århundreskiftet til Åkersberg i Jössefors, og ble brukt som bosted for arbeiderne, og er blitt ombygd flere ganger. Et ypperlig bygningsmateriale var Glava-skiferen.

           *En by er et lite samfunn, en gruppe gårder på landsbygda, som ligger nær

            hverandre og derfor ut fra bebyggelsesynpunkt kan sies å utgjøre en enhet.

      

Her i Bortan besøkte vi GÅRDEN TOMTA, som er bygget i 1783, og er Bortans eldste hus. Dette var en storgård, og det fantes to hus til, men de er for lengst revet. Anders Janssons mor Maria var piga her da Anders ble født. Huset gir oss en pekepinn på hvordan de litt "finere" folkene levde på den tiden, og viser oss arbeidsstedet til Maria. I husförhörslängderna fra 1817/1818 er Maria oppført på Tomta. Dvs. gården står kun oppført som Bortan i husforhörslängderna (en slags folketelling presten gjorde hvert år, og hvor han også hørte folk i bibelhistorie og lesing)., men det står også at eieren av gården på den tiden var Jon Månsson f.1770 og hustru Marit Jonsdotter f.1765, og på stueveggen i Tomta henger et diplom der det står, at eieren av Tomta på den tiden var nettopp Jon og Marit. Så da vet vi med sikkerhet at det var på Tomta gård Maria tjente som piga, og antagelig var det her i huset hun fødte sønnen Anders. Tjenestefolket (innetjenerne) bodde som regel i 2. etg.

Dagens eier er etterkommer av denne Jon Månsson og hans hustru Marit Jonsdotter, og gården har vært i slektens eie siden før 1740. Gården er altså privateid, men vi var hjertelig velkomne til å se huset både utvendig og innvendig. Huset er ganske godt bevart. Det er restaurert en del, og eieren forsøker å føre interiøret tilbake til sin opprinnelige stil.

  

Man vet at en og annen storbonde bygde seg toetasjers hus allerede på 1700-tallet, men de fleste slike hører til på 1800-tallet. Navn og sagn tyder dog på at det også fantes småstuer av det slaget som i Bortan kalles koja; dvs. et kjøkken, halvveis nedgravd i jorden i en skråning. En tredje og ganske vanlig husform er lang, smal og lav. Et par slike finnes fortsatt. En av disse skal bevares (Nytomta i Bortan), både eksteriøret og litt av interiøret. De aller fleste stugor av dette slag hadde to vinduer på hver side av inngangen, som var plassert midt pä den sørvendte veggen, samt et eller to vinduer på hver gavl og et på den nordvendte veggen.

  

  

Kilder, Tomta:

I. Andersson, eier av Tomta.

Genline, Svenska kyrkböcker på Internet  

Värmlandsrötter

 

  

GUNNARSKOGS KYRKA, Gunnnarskog, Värmland, Sverige

      

Gunnarskogs kyrka ligger idyllisk plassert ved innsjøen Gunnerns nordre strand, i Arvika kommune.

Vår forfader Anders Janson ble døpt i denne kirken..

  

Fra kirkeboken:

        Anders Jansson

         f.22. feb. 1820 Bortan, Gunnarskog,

        døpt 2. mars 1820 Gunnarskog, oä.

                      Mor: Maria Andersdotter. Morens alder: 24 år.

                      Far: dräng Jan Persson

                      Faddere: Brynte Olsson, h.Karin Olsdtr. i Bortan

  

Det står ikke i kirkeboken ved Anders dåp hvor hans far, drängen Jan Persson, var fra eller hvor han arbeidet. I byn Berga fantes en Jan Persson, født 27. desember 1795, men han var ikke dräng (gårdsgutt), men sønn til en storbonde og nämdeman (jurymedlem).

En teori går ut på at denne storbondesønnen fra Berga var Anders far.

  

Anders mor, Maria Andersdotter ble døpt i denne kirken den 24. juni 1796. Om Maria er gravlagt her er uvisst. Hennes foreldre, Annika Mattsdotter (1764-1834) og Anders Jonsson (1768-1810), er gravlagt her, men deres graver er selvsagt for lengst borte.

  

På den nåværende kirkens plass fantes i 1680 en gammel trekirke, som da fikk påbygd kor og et tårn. Den gamle kirken ble revet før 1727. Den hadde to kirkeklokker. Den minste ble støpt 1674, og den andre, som var eldre, ble støpt om på samme tid.

Byggingen av Gunnarskogs nåværende steinkirke, som er den tredje kirken på plassen, ble påbegynt i 1726, og sto ferdig allerede året etter.

På Persmässomarknaden ble det kjøpt inn to lysekroner, den ene år 1746, den andre år 1751. År 1843 lagde kunstsmeden J. Hult i Gravås en lysekrone av jern og metall.

År 1757 ble et galleri oppført over inngangspartiet i vest. 

Billedhuggeren Isak Schullström har gjort det meste av skulpturarbeidet i Gunnarskogs kirke.  Prekestolen (1738), alteroppsatsen (1739) og galleriskulpturene (1757-60) er Schulströms arbeid.

Korsarmene tilkom på 1780-tallet.  Et påbygg ble gjort i 1785

Et orgel ble tatt i bruk omkr. år 1800. For å få plass til det, måtte man bygge på det vestre galleriet.

År 1819 fattet menighetsrådet en beslutning om å tekke kirken med skifer.

Nytt kirketårn ble oppført 1854-57. En ny større kirkeklokke ble anskaffet 1855 og den minste klokken ble overlevert til Bogen kirke. Maskinell ringing kom i bruk 1946. Lysenglene er fra1960.

Døpefonten er tegnet av Einar Lundberg, og hugget i grå granitt år 1957 av Anders Olsson fra Gravås her i Gunnarskog.

   

I Värmland ser man ofte gamle smädjejärnkors (smijernskors) på kirkegårdene i stedet for gravsteiner. De er meget flotte, og er en tradisjon fra gammel tid, da folk fikk utbetalt en del av lønnen sin i jern. Det var jo jernverk overalt her før i tiden.

Gunnarskogs sogn oppsto under middelalderen, og ble tidlig annex til Arvika kommune. I 1849 brøt to hemman (hovedgårder) i nordre Gunnarskog ut til en egen forsamling ved navn Bogen. Gunnarskog og Bogen ble i 1871 ett pastorat, og siden har det forblitt slik.

   

Gunnern er en vakker innsjø med mange fine fiskegrunner. Sjøens strender gir god tilgang til flere små sandpartier i tilknytning til berghyller, som innbyr til bading. Små kulper omkring bekkemunninger skaper gode biotoper for fugleliv. Sjøens fugleliv blir om sommeren karakterisert av lommens spesielle skrik for å markere revir. Den fiskeinteresserte kan fiske abbor og gjedde, som finnes her i store mengder. Fiskekort fås kjøpt i butikker, kiosker, på turistbyråer og sportsbutikker i Arvika.

   

Flere Foto

  

Kilder, Gunnarskogs kyrka:

En bok om Gunnarskog, utgiven av Gunnarskog Kommun 1962

Värmland.org   
Svenska Kyrkan

Historik om Gunnarskog 

Värmlandsrötter

   

 

GUNNARSKOG HEMBYGDSGÅRD, Gunnarskog, Värmland, Sverige  

Like ved kirken, med utsikt over sjøen Gunnern, ligger Hembygdsgården, et museum i liten skala. Kulturmiljø med runestein, museum, servering, handverks- og hjemmesløydsutsalg. Hembygdsföreningen ble stiftet i 1933.

Det var utenom sesongen for dem, men de holdt ekstra åpnet kun for oss, og serverte også kaffe/brus.

Hovedbygningen på Hembygdsgården er en typisk Värmlandsgård; Nordtomta fra hemmanet (hovedgården) Ingersbyn. Hembygdsgården omfatter totalt 13 bygninger hvorav flere er unike. Her finnes f eks Gunnarskogs sist bebodde røykstue samt en stolpebod fra Bogen. De museale samlingene teller ca 500 nummer, hvorav mange er rariteter fra det gamle bondesamfunnet. En fotosamling fra fotokunstens barndom viser gamle Gunnarskog.

Namnet Gunnarskog forekommer allerede i et forhistorisk sagn. Den norske høvding Gunde og hans sønn Grim herjet på Eda skog, men ble drept av en norsk kongssønn, Olav Sigurdson. Värmlandsskildreren Erik Fernow, som for ca to hundre år siden var ansatt en tid i socknen som hjelpeprest, gjengir sagnet i sin landskapsbeskrivelse, dog uten å kunne angi nærmere hvor kampplassen lå. Gunderskog ble det skrevet i de eldste kjente skriftene. At innsjøen Gunnern og socknen Gunnarskog har fått sine navn etter en Gunde eller Gunnar, er i hvert fall trolig.

Gunnarskog er en gammel jordbruksbygd. De fleste gårdene er nevnt ved navn allerede i 1503 års jordebok. En muntlig tradisjon, som har overlevd til våre dager, påstår at den eldste gården her het Skramle. Dette sagnet om Skramle ledet arkeologer til plassen, og dermed ble Gunnarskog plassert på det arkeologiske kartet gjennom det sensasjonelle runesteinfunnet datert til 500-700-tallet e.Kr..

   

Skramlestenen er den fjerde i Värmland og den eneste kjente fra en skogstrakt i Sverige. Den er ikke tolket ennå. Runesteinen ble funnet i mai 1993 i forbindelse med utgravinger. Den lå som bærende stein i en husgrunn. Etter konservering er den nå flyttet til Hembygdsgården. Den er som sagt datert til 500-700 e Kr. Skramlestenen er en av et tyvetalls steiner med urnordiske runer som er funnet i Sverige. Innskriften er av en type som kalles den eldre futhanken, som er veldig sjelden.

I ”hemslöjdsboden” finnes et stort utvalg av bygdens dyktige håndverkere. Keramikk, tekstil, tre, never, porselensmaling, dekorasjonsmaling mm.

   

Kilder, Gunnarskog Hembygdsgård:

Gunnarskogs webbplats 

Hembygdsgården i Gunnarskog   

Värmlandsrötter  

  

    

FREDROS. Gunnarskog, Värmland, Sverige

   

Fredros er i dag en bruksby i vestre Värmland, vakkert beliggende mellom sjøene Mangen og Treen. Her begynner Finnskogen med berg, myrer og skogslandskap, mange sjøer og et rikt dyreliv med bl a elg og bever. Området er perfekt for båtturer, vandringer, kanoturer og bading. Sjøene Mangen og Treen er kjent som gode fiskesjøer, der gjedde, abbor, ørret og laks napper.

Finnvägen er en 21 km lang oransjemerket vandringsled som starter ved Fredros Herrgård (i S-kurven ved spikermagasinet) og går til Bogens kirke. Fra Finnvägen finnes en annen led, også den oransjemerket, som passerer Abborrsjön og Timbonäs. Fredros nedre bruk tilhører nå Gunnarskogs hembygdsförening.

 

Det er mange gruver i området rundt her, særlig mellom Fredros og Gräsmark. På 1730-tallet ble det satt opp en smeltehytte for kobber straks nedenfor sjøen Mangen i dennes utløpselv til Treen. Den som satte i gang arbeidet var brukspatron Johan Borgström (adlet i 1743 med navnet Adelheim) på Borgvik. Det nye kobberverket fikk navnet Fredros. Malmen ble brutt i Mangens gruver i Gräsmark, og i Jägmästar-gruvan (Kungshöjdgruvan), men i 1740 var den fylt med 10 favner vann. Man begynte da å arbeide i Bockgruvan ved Orrmyren, men også den ble fylt med vann. Vanskelighetene var mange, f.eks. besværlig gruvebrytning, delvis lange transporter og dårlig malm. P.g.a. av dette opphørte virksomheten igjen raskt. År 1750 anså man kobberhåndteringen ved Fredros som nedlagt.

For å forbedre situasjonen for den uttynte kobberhåndteringen, begjærte Borgström å få anlegge et manufakturverk straks nedenfor kobberhytten i Fredros, og dette ble innvilget i 1743, men på betingelse av at driften ved kobberverket fortsatte. Dette var det første jernbruket som ble oppført i Gunnarskog, og det ble kalt Fredros øvre bruk.

Privilegiene, som var tenkt som et supplement til kobberhåndteringen, innbefattet én større og to mindre kniphammere under samme tak, samt en emnehammer til virket. 100 skippund smijern skulle transporteres fra Borgvik. Ved fallet i Bruksälven, et stykke nedstrøms sjøen Mången, ble det oppført et antall boliger for smedene, hvorav den største ble kalt Långkatekesen. Senere kom det en ”tullkvarn”, en kvern med tre par steiner. Den ble revet ca 1940, men en høy steinruin viser ennå hvor den lå. Ved bruket ble det også oppført et lokale for gudstjenester. År 1750 brant manufakturverket ned og ble bare delvis bygget opp igjen. Ved plassen der kapellet sto, finnes i dag en minnetavle. Mångens vann anvendes i dag som reservemagasin for Treen, og reguleres via en demning ved innløpet til Bruksälven.

I 1790 ble det gitt tillatelse til å bygge en metallplatehammer (metallpresse) ved et fall i Bruksälven, et stykke oppstrøms elvens utløp i Lill-Treen, like sør for Fredros bruksherregård. Anlegget, som senere ble påbygd med to spikerhammere, fikk navnet Fredros nedre og ble det sjuende jernbruket i Gunnarskogs sogn.  Bruket hørte på denne tiden eiermessig sammen med Sälboda og Rexed, og senere også med Mitandersfors.

Metallplatehammeren lå rett ved den gamle steinbroen, som ble bygget i 1817.

Nord for nåværende Gräsmarksvägen sto et kullhus, et toetasjers tømret jernmagasin, stallbygning og en kontorbygning. Nord for disse igjen lå mannskapsbygningene, som inneholdt et 20-talls rom og to fløyer, alle oppført i to etasjer. Sør for elven og bruksplassen lå en lang, lav smedbygning. Nord for bruksområdet, ved Abborsjöbäcken, som er utløpselv fra Övre Abborsjön i Lill-Treen, sto Fredros kvern fra 1860-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den fikk på folkemunne navnet Gnuggere (=Gnikker´n), pga. lyden den lagde.

I 1854 ble herregården og den inntilliggende låven herjet av brann. Den nye herregården, som den nye eieren John Mitander lot oppføre, fikk en betydelig enklere utforming, da bygningene bare ble oppført i 1 ½ etasje. Under byggetiden bodde Mitander i en smedbolig ved det øvre bruket. Herregården er enkel, men stilsikker, en typisk bruksherregård fra de små jernverkenes tid. Den fungerer nå som kontor for Fredros Gård camping.

Herregården fungerte i en periode også som skysstasjon

I begynnelsen av 1860-tallet var stangjerns- og spikerproduksjonen ennå ganske omfattende. Konkurransen ble hardere og hardere, og det resulterte i at all jernproduksjon ved bruket ble lagt ned i 1869. Som et minne om brukstiden ble det plassert et lager og en hammertyngde foran den eldgamle smedbygningen ved det nedre bruket, som ble kalt Sönnälva eller Söder om älven.

En smedbygning (arbeiderbolig) ble bygget om til skole på slutten av 1800-tallet, og fikk navnet Treskogs skola. Den inneholdt skolesal og fire beboelsesrom, men ble senere omgjort til to skolesaler, sløydsal og en leilighet. Skolen lå før øst for herregården.

                  

Inspeksjonsboligen ved Fredros øvre bruk ble i 1854 flyttet til nedre bruket, der den i noen år kom til å tjene som bolig for brukspatronen, inntil den nye herregåren sto innflyttningsklar.

   

     

       

Steinbroen fra 1817 ved Fredros nedre bruk bevares som bygningsminne.                         

Fredros drev også skogbruk. Rester av trerennene de fraktet tømmer i kan også sees her. Rennene var i bruk helt til på 1960-tallet.

                                                                                  

             

Spikermagasinet står fremdeles på Fredros Da jernverket ble lagt ned, ble det brukt som kornkammer.

  

  

   

 

I 1838 og -39 er vår Anders Jansson oppført i husforhörene under Fredros. Hva han arbeidet med her, er ikke oppført, men med tanke på hvilket yrke han fikk senere i livet (kolare/kullbrenner/kolmilare), er det ikke utenkelig at han hadde noe med jernverket å gjøre, men han kan selvfølgelig også ha arbeidet på selve gården.

Det går en veg rett opp i åsen fra Fredros. Åsen heter Finnkärnshöjden. Her lå det to plasser som het Finnkärnshöjden (skrives også Finntjärnshöjden), og den ene av dem ble en tid også kalt Stendalstorp. Anders mor, Maria Andersdotter ble født og vokste opp her, og hennes foreldre Annika Mattsdotter og Anders Jonsson bodde og døde her. Anders jobbet også en tid for sin onkel på Finntjärnshöjden. Disse finneplassene lå langt fra vegen, den nærmeste ca. 800 meter inn i skogen. Det er kun noen stenfundamenter, et tuntre og en jordkjeller igjen å se der nå. Jordkjelleren ble sist brukt av noen radioamatører for noen år siden. Det går en igjengrodd traktorveg inn dit, men den er umulig å kjøre på. En buss har vanskelige forhold for å få snudd oppi åsen, og vegen er veldig smal, så vi kjørte ikke opp der. Det samme gjelder vegen opp til Tinhöjden (også et gruve-/malmområde), der Anders senere bodde med sin kone Marit Persdotter, og hvor deres datter Maria (til Åberg) ble født. Umulig for en buss å snu der. De siste bratte hundre meterne må man gå.

   

Kilder; Fredros:

Annalena Nordström: Järnverk Pappersbruk Glasbruk i Arvikabygden

Fredros Gård   

Sunne Info     

Värmlandsrötter     

 

BOGENS KYRKA, Värmland, Sverige

           

Bogen kirke ble oppført med start 14 mai 1850,  og sto ferdig i september 1851, etter tegning av Johan Fredrik Åbom. Brukspatronen John Mitander på Mitandersfors tok initiativet til byggingen, og skjenket et betydelig jordområde til prestegård, kirkegård og kirketomt. Hans portrett er plassert lengst nede i kirken. Først to år senere, den 10. juli 1853, ble kirken innvigd av kontraktsprost Lars Peter Gagner fra Arvika. Kirken gjenspeiler den enkelthet som har preget  ”finnskogene”. Under arkitekt Jerk Altons ledelse gjennomgikk kirken i 1979 en omfattende restaurering med fargesetting, som har gitt kirken sitt nåværende utseende. Takets blå farge vil gi inntrykk av himmel, mens benkenes grønne og røde farger gir uttrykk for livet på jorden. Alterets røde farge forteller om Kristi offer for menneskene. Alteret tilkom 1979. Koret er unikt med korvinduets glassmalerier og de på begge sider plasserte ikoner. Korvinduet er utført i 1934 av Tor Hörlin, og skildrer Kristi oppstandelse og himmelferd. Prekestolen er fra kirkens oppføringsår. Ikonene er utført av ikonmalerske (og tidligere prestefrue i Bogen) Kjellaug Nordsjö i Arvika. Disse unike ikoner ble innviet i november 1996, og er skjenket av Kyrkliga syföreningen i Bogen. I tårnet er det to kirkeklokker. Den eldste er fra 1674, og var i bruk i Gunnarskog kirke fram til 1854. Den andre klokken ble skjenket til innvielsen i 1979 av Emanuel Eklund. Den første som ble døpt her het Karl Johan Nilsson Löf, f.30.05.1851. Våre aner, Marit Persdotter og Anders Janssons datter, Maria Andersdotter (til Åberg) ble født på Tenhöjden under Träskog samme dag som kirken ble innviet (10. juli 1853), og hun ble døpt i Bogens kyrka den 12 juli 1853. Hennes søster, Stina Kajsa Andersdotter (til Fallet), f. 09 Nov 1864, er også døpt i Bogens kyrka. (Kirkebokregisteret for Bogen, Födde - vigda - döde 1850-1920, har ikke med datoen for dåpen). Faren Anders er ved Stina Kajsas dåp oppført som "Dagkarl", og familien er bosatt på Mitanderfors, Sverige.

   

Bogen er Värmlands minste församling og den nordligste utposten i Jösse härad og dagens Arvika kommune. Det finske navnet på Bogen var "Puuvi". Den første finnen som ble bofast her var antagelig Grells (Grills) Mattsson Kavalainen. Han hadde ved sin ankomst til Bogen 12 barn med kvinnen som fulgte ham. De ble siden gift, og barna ble døpt. Grells Mattsson kom fra Kavola by (hovedgård) i Rautalampi storsogn i Finland. Han bosatte seg i nærheten av nåværende Nygård (v/ telestasjonen). Ifølge sagnet skulle sønner av Kavalainen ha ryddet seg boplasser i nærheten av farsgården, nemlig Mattila og Jossila (nå Jorsla). De av dere som er etterkommere av Anders Olsen Åberg stammer fra Grells Mattsson Kavalainen.

I 1910 var sognets folkemengde 302 personer, og i 1962 omkr. 230 personer.

    

Prester /Kapellpredikanter i Bogen på den tiden vår familie bodde her var:

Johan Magnus Wessman i perioden 1850-1859

Johan Magnus Wikström i perioden 1859-1871

    

Kilder Bogen;

Anders Olssons artikel om Bogens kyrka och församling i En bok om Gunnarskog.

Kontraktsprosten Thorgny Larsson Lantz

Kyrkvaktaren Lars Erik Risberg

Bogens kyrka och församling 150 år  av Carl-Johan Ivarsson

Bogens kyrka 150 år   

Svenska Kyrkan Bogen

Värmlandsrötter

Previous page: 2004
Next page: 2006 forts.