Austmarka ligger vakkert til i østre del av Kongsvinger kommune (tdl. Vinger), ved grensen til Värmland i Sverige, og dekker ca 1/3 del av Kongsvinger kommune. Det meste av bebyggelsen er naturlig plassert i nærheten av de store vannkildene. Gårdene ligger langs hovedvassdraget mellom nordre og søndre Austmarka, langs med Fagernessjøen i nord og Utgårdsjøen i sør, men man finner også hus, både bebodde og forlatte, langt inn i de dype, frodige, langstrakte barsskogene, hvor det myldrer av små og store tjern. Landskapet består av myrer, tjern, sjøer, moer, slake lier og brede åsrygge. Godt egnet for vandring, fiske og kanoturer. Dette er stedet for de som kan sitte med nykokt kaffe på bålet og nyte solnedgangen over de dype skogene.

En del av Finnskogleden  tar en avstikker i slynge om nordre del av Austmarka, en annen om søndre del.

I beretninger om Skandinavia på 500-tallet er de store skogområdene på grensen mellom Norge og Sverige omtalt som finnhede og finnskog. Ordet finn er et gammelt ord for omstreifende jegere og fiskere.

Om Finnskogen

Finneinnvandringen gjorde seg gjeldende på Austmarka fra ca 1640 og fremover, spesielt i utkantenstrøkene mot nord og øst, kalt Brandval Finnskog og Vinger Finnskog. I Bygdebøkene for Vinger kan man lese en god del om dette, og Austmarka Historielag har lagt ned et stort arbeid i å finne fram til disse finske innvandrere, deres boplasser og slektsnavn. Flere stedsnavn, ord og uttrykk står igjen som spor etter de finske nybyggerne.

Utmarkslagene gjør også et stort arbeid med å rydde stier og boplasser. Langs Kulturvandreleden har utmarkslagene i samarbeid med historielaget satt opp skilt med historiske opplysninger ved de gamle boplassene  

Austmarka Utvikling har utgitt et hefte med tittelen Turer og kulturminner på Austmarka. Hovedvegen gjennom Austmarka er en del av Villmarksveien, som slynger seg fra Halden til Elverum.

Austmarka sentrum må vel sies å ligge i nordre del, med kirken, skolen, sykehjemmet og butikken. Det bor ca 1200 mennesker på Austmarka (2006), og de fleste driver med jord- og skogbruk, men det finnes også en del spennende småbedrifter der. En del pendler også til arbeidsteder i de større tettsteder/byer.

Andre kulturopplevelser:  Bygdetunet (en samling av bl.a. gamle hus), Bedafors/Sikåa-området (et gammelt industrisamfunn), Bygdemølla fra 1600-tallet, Dronningens Utsikt (utsiktspunkt) og finnetorpene Kvåho og Åbborhøgda.

Årlige arrangementer: Austmarka-dagen i juni, Trekkspill-treffen i juli og Austmarka-marken i august.

Austmarkingen har stor sinnsro og likevekt, og stor naturglede. Her kommer et utdrag fra boken ”Austmarka kirke 100 år” av Erik Svenke Solum;  ”Deres rytme er langsom, men de er lette å prate med og usedvanlig hyggelige og gemyttlige i samvær. Bråk og braut liker de ikke. De har for meget av skogens egen stille susen og sang i sinnet til det. Sitt innerste jeg vil de helst ikke utlevere” ........ ”austmarkingens enestående gjestfrihet og hjelpsomhet”……... ... ” trofastheten i vennskap.”

Den gamle Austmarka-dialekten er dessverre på veg til å bli temmelig utvannet, men medlemmer av Austmarka Historielag er i ferd med å skrive en bok med Austmarkadialektens gamle ord og uttrykk.