Print This Page

Slektsforskertips

      

Velkommen til en morsom og spennende hobby!

Start med å skrive ned opplysninger om deg selv og din nærmeste familie, dine søsken og foreldre. Få med fødselsdato, -sted og etternavn før vielse, samt evnt. dødsdato og -sted.  Dåps-, konfirmasjons- og vielsesdato er også viktig å få notert ned, samt hvor handlingene fant sted.

Spør så ut dine eldste nålevende familie-/slektsmedlemmer om deres familie, søsken, foreldre, besteforeldre osv. Få med mest mulig faktaopplysninger. Skaff deg en recorder (finnes i mange forskjellige varianter), og spill inn intervjuene dine. Eller ta de opp på video. De fleste slektsprogrammer har nå kapasitet til å legge inn lydopptak og videosnutter.

Oppsøk kirkegården. Noter ned fødsels- og dødsdatoer fra gravstenene, og ta evnt. foto for dokumentasjon. Kirkegårdskontorene/menighetskontorene er flere steder behjelpelige med å finne opplysninger om dine døde slektninger.

Kikk igjennom den gamle familiebibelen. Der ble det ofte notert ned barnas navn og fødselsdata, vielser, dødsfall og annet.

Kikk også igjennom gamle fotoalbum. Her kan man finne mange interessante foto med nyttige opplysninger om navn og steder.

Dersom din familie/slekt kommer fra en gård, kan man ofte finne opplysninger om gårdens beboere langt tilbake i tid i en bygdebok. Sjekk om det finnes en bygdebok for ditt aktuelle område på  lokalhistorie.no 

Du kan også oppsøke et bibliotek og få hjelp der til å finne ut om det er skrevet bygdebøker, gårds- og slektshistorie eller ættebøker for det området du leter i.Vær oppmerksom på at det kan forekomme feil i bygdebøker, så disse må brukes som en sekundær kilde. Vær alltid kritisk til trykte kilder av dette slag, da du aldri har garanti for at forefatteren har foretatt den nødvendige kildekontroll.

En del folketellinger er lagt ut på Internett, og kan gi opplysninger om en persons navn, alder, fødested, yrke, bosted og familie. Folketellinger kan være litt varierende i nøyaktigheten av opplysninger, spesielt når det gjelder alder, og må derfor også regnes som sekundærkilde. Folketellinger fra 1660, 1801, 1865, 1875 og 1900 er lagt ut som søkbar på Digitalarkivet  Flere folketellinger finnes på Riksarkivet.  

Den sikreste primærkilden vi har er kirkebøkene, selv om kvaliteten på disse også kan være varierende. Flere og flere kirkebøker blir lagt ut på Internett. Se Digitalarkivet.      

I kirkebøker og andre kilder kan man støte på latinske tidsangivelser som kan være vanskelige å forstå. Få en forklaring på kirkedagene her.       eller   her

Kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller, pantebøker, tingbøker, emigrantprotokoller og annet materiale finnes på Riksarkivet og Statsarkivene i Oslo, Bergen, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. I noen byer finnes det også Byarkiv.

Å være medlem i et slektshistorielag kan lønne seg, og det koster kun ca kr.200 pr. år. Ta kontakt med det lokale slektshistorielaget/historielaget i ditt aktuelle område. Der er de som oftest meget velvillige til å hjelpe deg. 

En del kilder finner du her på DIS NORGE   

Nyttige linker: Disnorge.no topp24 

Registreringssentral for historiske data, Universitet i Tromsø RHD  gir søk i bl.a. kirkebøker, folketellinger, gårdsmatrikler og tidsskrifter.Eilert Sundts beretninger finnes også her.

En rekke Internettsider tar for seg slektsforsking, men alle kan ikke nevnes her. Jeg velger denne fra slekt.no, den er oversiktlig og inneholder veldig mye informasjon.

Det finnes flere elektroniske diskunsjonsfora på Internett. Her kan du be om hjelp til å finne din slekt av andre forskere. Slektsnett.com er et slikt nettsted. DIS Norges Slektsforum er et annet.

Et slektsprogram er absolutt å anbefale når man driver med slektsforsking. Her er det lett å lagre alle opplysninger, og programmet utarbeider mange fine rapporter for deg, regner ut slektskapsforhold og mye mer. Her er noen vurderinger av ulike slektsprogram:  

Flere forskerlinker se her.


Previous page: Slektsforsking
Next page: Slekstgrenen Åberg